Tilbake til startsiden

Gunnar Skandsen kom i 1943 med i milorggruppe 13312 på Stabekk. I februar 1945 fikk gruppen et sabotasjeoppdrag mot Brødrene Christiansens Verksted i Sandvika, like ved jernbanebrua. Verkstedet reparerte tyske biler, og eierne av verkstedet var nazister.

Aksjonslaget til Skandsen kuttet først telefonledningen. De hadde med seg en ryggsekk med sprengstoff, og tok seg gjennom nettinggjerdet nede ved elven og plasserte ut sprengstoffet.

Aksjonskarene hadde ordre om å spare liv, og en av dem gikk, med maskering foran ansiktet, opp i annen etasje i nabohuset. Datteren i huset åpnet døren og skrek "Du får ikke lov å ta broren min". Hun trodde sabotøren var en nazist som kom for å hente broren hennes. Broren var med i Milorg og hadde en stengun gjemt i kaninburet i bakgården. Sabotørene måtte også få ut familien som bodde i det samme huset som bilverkstedet, før de kunne tenne luntene. De stod nede ved inngangsdøren og diskuterte med familien da det ble skutt fra andre etasje. En av sabotørene ble truffet. Det var en av eierne av verkstedet som hadde hørt dem, og som skjøt. Alle sabotørene kom seg unna. Legen, doktor Nyhus på Stabekk, var på fest, men han fikk klar beskjed om at dette var alvor og stilte opp. Det gikk bra med den skadde, men dårlig med oppdraget.

Milorg var den militære motstandsorganisasjonen i Norge under andre verdenskrig (1940–1945). Gjennom vedtak i Forsvarsrådet den 20. november 1941 ble Milorg anerkjent av London-regjeringen og lagt direkte under Hærens overkommando (fra februar 1942 Forsvarets overkommando).
Formålet var å forberede frigjøringen av landet, og å støtte en eventuell alliert invasjon. Milorg drev også et omfattende etterretningsapparat og støttet allierte operasjoner i Norge, samtidig som organisasjonen gjennom krigen var aktiv med egne sabotasje­operasjoner.


Kilder:

Christensen. Trygve. (1995). Bærum og krigen 1940–1945. Bærum bibliotek

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

 

 

 

 

 



 

Sabotasjeforsøk mot Brødrene Christiansens Verksted

Brødrene Christiansens Verksted 1950. Sett fra sydøst. Kilde: Bærum bibliotek